Fulldyrka

Overflatedyrka

Innmarksbeite

Jordbruksareal

Produktiv skog

Uproduktiv skog

Skog

Bebyggelse/samferdsel

Åpen fastmark

Myr, åpen eller med skog

Ferskvann

Snøisbre

Annet markslag

Skog, uklassifisert

Snaumark

Annet areal

Ikke kartlagt

Grøftebehov og flatt

Grøftebehov og hellende

Dreneringsproblemer og bratt

Selvdrenert

Histosol

1 Godt egnet for matkorndyrking

2 Marginal for matkorndyrking

3 Godt egnet for fôrkorndyrking

4 Marginal for fôrkorndyrking

5 Godt egnet for grovfôrdyrking

6 Marginal for grovfôrdyrking

Total dyrkbar jord

Overflatedyrka jord

Svært god

Mindre god

Total sum

Grovfôr

Korn

Potet

Grønnsaker

Frukt og bær

Melkekyr

Ammekyr

Vinterfôra sauer

Geiter

Avlspurker

Slaktegris

Verpehøner

Slaktekylling

Husdyr foretak

Vekster foretak

Svært tørkeutsatt

Noe tørkeutsatt

Sjelden tørkeutsatt

Tørkesterk

I ${name} er det ${sumJordbruksAreal} dekar jordbruksareal, noe som utgjør omlag ${prosentJordbruksAreal} prosent av landets areal.

Arealressurskartet AR5 gir informasjon om ressursgrunnlaget i ${name}. Det viser hvilke arealer som kan brukes til landbruksproduksjon. Kartet gir detaljert informasjon om arealressursene. Det brukes til planlegging, konsekvensutredninger, statistikker og kontroll av arealtilskudd i jordbruket.

I ${name} er det ${sumJordbruksAreal} dekar jordbruksareal, noko som utgjer omlag ${prosentJordbruksAreal} prosent av landets areal.

Arealressurskartet AR5 gjev informasjon om ressursgrunnlaget i ${name}. Det viser kva areal som kan brukast til landbruksproduksjon. Kartet gjev detaljert informasjon om arealressursane. Det vert brukt til planlegging, konsekvensutgreiingar, statistikkar og kontroll av arealtilskot i jordbruket.

Les mer om dreneringsforhold på NIBIO sine nettsider

Se mer statistikk over jordegenskaper på NIBIO sine nettsider

Se kart over dreneringsforhold i karttjenesten Kilden

 Zoom inn til kartet dreneringsforhold vises.

${mappedPercentage} prosent av fulldyrka og overflatedyrka jord i ${name} er jordsmonnkartlagt. ${selvdrenertPercentage} prosent av jordsmonnkartlagt areal i ${name} er selvdrenert og ${torkesterkPercentage} prosent er tørkesterk.

Temakartet Dreneringsforhold viser om jorda har behov for grøfting for å kunne kvitte seg med overflødig vann. Kartet deler jorda inn i fire klasser. Kartet sier ikke noe om den aktuelle grøftetilstanden, men beskriver jordas naturlige dreneringsforhold dersom jorda ikke blir grøftet.${histosolPercentage} prosent av jordsmonnkartlagt fulldyrka og overflatedyrka areal i ${name} er organisk jord. Organisk jord har alltid dreneringsbehov.

${mappedPercentage} prosent av fulldyrka og overflatedyrka jord i ${name} er jordsmonnkartlagt. ${selvdrenertPercentage} prosent av jordsmonnkartlagt areal i ${name} er sjølvdrenert og ${torkesterkPercentage} prosent er tørkesterk.

Temakartet Dreneringsforhold viser om jorda treng grøfting for å kunne kvitte seg med overflødig vatn. Kartet deler jorda inn i fire klassar. Kartet seier ikkje noko om den aktuelle grøftetilstanden, men viser dei naturlege dreneringsforholda i jorda slik dei er om ho ikkje vert grøfta.${histosolPercentage} prosent av jordsmonnkartlagt fulldyrka og overflatedyrka areal i ${name} er organisk jord. Organisk jord har alltid behov for drenering.

Les mer om dyrkbar jord på NIBIO sine nettsider

Se kart over dyrkbar jord i karttjenesten Kilden

Les meir om dyrkbar jord på NIBIO sine nettsider

Sjå kart over dyrkbar jord i karttjenesta Kilden

Hvor godt egnet den dyrkbare jorda er for matproduksjon, er blant annet avhengig av klimaet. Landet er delt inn i klimasoner fra 1–6, hvor sone 1 er best egnet for matproduksjon. I ${name} ligger ${percentageLargestZone} prosent av den jorda som kan dyrkes opp i sone ${largestZone}.

Kor godt egna den dyrkbare jorda er for matproduksjon, er mellom anna avhengig av klimaet. Landet er delt inn i klimasoner frå 1–6, der sone 1 er best egna for matproduksjon. I ${name} ligger ${percentageLargestZone} prosent av den jorda som kan dyrkast opp i sone ${largestZone}.

I ${name} er ${dekarDyrkbar} dekar kartlagt som dyrkbar jord, det vil si arealer som kan dyrkes opp til å bli fulldyrka jord og som holder kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking. Fulldyrka jord er jordbruksareal som er dyrka til vanlig pløyedybde, og kan benyttes til åkervekster eller eng, og som kan fornyes ved pløying.

${dyrkbarArealLargestPercentage} prosent av arealene som kan dyrkes opp i ${name} er i dag registrert som ${dyrkbarArealLargestPercentageName}.

I ${name} er ${dekarDyrkbar} dekar kartlagt som dyrkbar jord. Dette er areal som kan dyrkast opp til fulldyrka jord og som held krava til klima og jordkvalitet for plantedyrking. Fulldyrka jord er jordbruksareal som er dyrka til vanleg pløyedjupn, og kan nyttas til åkervekster eller eng, og som kan fornyast ved pløying.

${dyrkbarArealLargestPercentage} prosent av areala som kan dyrkes opp i ${name} er i dag registrert som ${dyrkbarArealLargestPercentageName}.

NIBIO har bare gjort beregninger for verdiskaping i jordbruket for enkelte fylker og ikke for hele landet, så vi kan dessverre ikke vise tall for Norge.

Les om beregning av verdiskaping i jordbruket

 på NIBIO sine nettsider. Her er også de enkelte rapportene med mer informasjon lenket opp.»

NIBIO har berre gjort utrekningar for verdiskaping i jordbruket for nokre fylke og ikkje for heile landet, så vi kan dessverre ikkje vise tal for Noreg.

Les om utrekning av verdiskaping i jordbruket

 på NIBIO sine nettsider. Her er også dei einskilde rapportane med meir informasjon lenka opp.»

Jordkvalitet er delt inn i tre klasser; svært god, god og mindre god jordkvalitet. Inndelingen er basert på en vurdering av jordegenskaper som er viktige for den agronomiske bruken av jorda, samt jordbruksarealets hellingsgrad.

Les mer om jordkvalitet på NIBIO sine nettsider

Se kart over jordkvalitet i karttjenesten Kilden

Jordkvalitet er delt inn i tre klassar; svært god, god og mindre god jordkvalitet. Inndelinga bygger på ei samla vurdering av eigenskapar ved jorda som er viktige for den agronomiske bruken, samt hellingsgraden på jordbruksarealet.

Les meir om jordkvalitet på NIBIO sine nettsider

Sjå meir statistikk over jordeigenskapar på NIBIO sine nettsider

Sjå kart over jordkvalitet i karttjenesta Kilden

${mappedPercentage} prosent av fulldyrka og overflatedyrka jord i ${name} er jordsmonnkartlagt. I ${name} har ${percentageGoodAndVeryGood} prosent av den kartlagte jorda svært god eller god kvalitet.

Temakartet Jordkvalitet er først og fremst et redskap for bruk i arealplanlegging. Jordkvaliteten forteller om jorda eller terrenget har begrensninger for plantedyrking. For eksempel er et flatt jorde med lite stein lettere å drive enn et steinrikt jorde i en bratt skråning. Jordkvalitetskartet tar ikke hensyn til klima. I Norge er det få arealer som egner seg til jordbruk. Jordsmonnets egenskaper, terrengforhold og klima er avgjørende for hvor man kan dyrke ulike planter. En god agronomi tar utgangspunkt i de naturlige betingelsene på hvert enkelt sted.

${mappedPercentage} prosent av fulldyrka og overflatedyrka jord i ${name} er jordsmonnkartlagt. I ${name} har ${percentageGoodAndVeryGood} prosent av den kartlagte jorda svært god eller god kvalitet

Temakartet Jordkvalitet er først og fremst eit verktøy for bruk i arealplanlegging. Jordkvaliteten fortel om jorda eller terrenget har begrensningar for plantedyrking. Eit flatt jorde med lite stein er til dømes lettare å drive enn eit steinrikt jorde i ei bratt skråning. Jordkvalitetskartet tek ikkje omsyn til klima. I Noreg er det lite areal som egner seg til jordbruk. Jordsmonnet sine eigenskapar, terrengforhold og klima er avgjerande for kvar ein kan dyrke ulike planter. Ein god agronomi tar utgangspunkt i dei naturlege føresetnadene på kvar stad.

Norge

Les mer om produksjonstilskudd hos Landbruksdirektoratet

Les meir om produksjonstilskudd hos Landbruksdirektoratet

I ${name} blir ${largestPercentagePT} prosent av jordbruksarealet i drift brukt til produksjon av ${largestPercentagePTName}. Det er ${antallVeksterforetak} jordbruksforetak i ${name} som bruker arealene. Informasjon om hvordan jordbruksarealene faktisk blir brukt hentes fra søknad om produksjonstilskudd.

I ${name} vert ${largestPercentagePT} prosent av jordbruksarealet i drift brukt til produksjon av ${largestPercentagePTName}. Informasjon om korleis jordbruksareala faktisk vert brukt, er henta frå søknadar om produksjonstilskot.

I ${name} har vi ikke informasjon om hvordan jordbruksarealene blir brukt. Slik informasjon hentes fra søknad om produksjonstilskudd, og i Hasvik kommune ble det ikke utbetalt noe tilskudd for jordbruksareal forrige år.

I ${name} har vi ikkje informasjon om korleis jordbruksareala vert brukt. Slik informasjon kjem frå søknad om produksjonstilskot, og i ${name} vart det ikkje betalt ut tilskot for jordbruksareal førre år.

I ${name} er det ${antallHusdyrforetak} jordbruksforetak som har husdyr. Det er kun dyreslag som har størst betydning for arealbruken som er tatt med. Informasjon om husdyr hentes fra søknad om produksjonstilskudd. Et foretak kan ha flere dyreslag.

I ${name} er det ${antallHusdyrforetak} jordbruksføretak som har husdyr. Informasjon om husdyr kjem frå søknad om produksjonstilskot. Det er berre dei dyreslaga som har størst innverknad på arealbruken som er tatt med. Eit føretak kan ha fleire dyreslag.

I ${name} har vi ikke informasjon om husdyrhold. Slik informasjon hentes fra søknad om produksjonstilskudd, og i ${name} ble det ikke utbetalt tilskudd for husdyr forrige år.

I ${name} har vi ikkje informasjon om husdyrhald. Slik informasjon kjem frå søknad om produksjonstilskot, og i ${name} vart det ikkje betalt ut tilskot for husdyr førre år.

Les mer om tørkeutsatthet på NIBIO sine nettsider

Se kart over tørkeutsatthet i karttjenesten Kilden

 Zoom inn til kartet tørkeutsatthet vises.

Temakartet Tørkeutsatthet viser jordas evne til å lagre vann i perioder med lite nedbør. Kartet deler jorda inn i fire klasser.

Temakartet Tørkeutsatthet viser jorda si evne til å lagre vatn i periodar med lite nedbør. Kartet deler jorda inn i fire klassar.

I ${name} er det ${sumJordbruksAreal} dekar jordbruksareal, noe som utgjør omlag ${prosentJordbruksAreal} prosent av fylkets landareal.

I ${name} er det ${sumJordbruksAreal} dekar jordbruksareal, noko som utgjer omlag ${prosentJordbruksAreal} prosent av fylkets landareal.

Les meir om dreneringsforhold på NIBIO sine nettsider

Sjå kart over dreneringsforhold i karttjenesten Kilden

grossProductAndEmployment

på NIBIO sine nettsider. Her er også de enkelte rapportene med mer informasjon lenket opp.

på NIBIO sine nettsider. Her er også dei einskilde rapportane med meir informasjon lenka opp.

Verdiskaping er her målt som bruttoprodukt inkludert tilskudd. Bruttoprodukt er verdien av produserte varer og tjenester minus vareinnsatsen, og kan ses på som betaling for arbeidsinnsats og forrentning av investert kapital.Arealbarometeret presenterer kun noen nøkkeltall for verdiskaping. I tillegg presenteres noe statistikk fra SSB. Nøkkeltallene er hentet fra beregninger gjort av NIBIO i forbindelse med utredninger av verdiskaping og sysselsetting i landbruket.

Alle tall presenteres slik de foreligger i rapportene de er hentet fra og med den regionstrukturen som var på det tidspunktet. I den grad det er mulig er det hentet informasjon for tidligere enheter der det har vært sammenslåinger.

Verdiskaping er her målt som bruttoprodukt inkludert tilskot. Bruttoprodukt er verdien av produserte varer og tenester minus vareinnsatsen, og kan sjåast som betaling for arbeidsinnsats og forrentning av investert kapital. Arealbarometeret presenterer berre nokre nøkkeltal for verdiskaping. I tillegg er det presentert noko statistikk frå SSB. Nøkkeltala er henta frå utrekningar gjort av NIBIO i samband med utgreiingar av verdiskaping og sysselsetting i landbruket.

Alle tal er presentert slik de ligg føre i rapportane dei er henta frå og med den regionstrukturen som var på det tidspunktet. Der det har vore samanslåingar er det så langt som råd henta informasjon frå tidlegare einingar.

 på NIBIO sine nettsider. Her er også de enkelte rapportene med mer informasjon lenket opp.

Les om utrrekning av verdiskaping i jordbruket

 på NIBIO sine nettsider. Her er også dei einskilde rapportane med meir informasjon lenka opp.

NIBIO har ikke gjort beregninger for verdiskaping i jordbruket for ${name} i løpet av de siste årene, derfor har vi ingen tall å vise.

NIBIO har ikkje gjort utrekningar for verdiskaping i jordbruket for ${name} i løpet av dei siste åra, difor har vi ingen tal å vise.

norwayStatisticTable

productionTable

 - NB: Zoom inn til kartet jordkvalitet vises.

Fylke

Les meir om produksjonstilskot hos Landbruksdirektoratet

${name} blir ${largestPercentagePT} prosent av jordbruksarealet i drift brukt til produksjon av ${largestPercentagePTName}. Det er ${antallVeksterforetak} jordbruksforetak i ${name} som bruker arealene. Informasjon om hvordan jordbruksarealene faktisk blir brukt hentes fra søknad om produksjonstilskudd.

${name} vert ${largestPercentagePT} prosent av jordbruksarealet i drift brukt til produksjon av ${largestPercentagePTName}. Det er ${antallVeksterforetak} jordbruksforetak i ${name} som bruker arealene. Informasjon om korleis jordbruksareala faktisk vert brukt, er henta frå søknadar om produksjonstilskot.

I ${name} har vi ikke informasjon om hvordan jordbruksarealene blir brukt. Slik informasjon hentes fra søknad om produksjonstilskudd, og i ${name} ble det ikke utbetalt noe tilskudd for jordbruksareal forrige år.

I ${name} er det ${antallHusdyrforetak} jordbruksforetak som har husdyr. Informasjon om husdyr hentes fra søknad om produksjonstilskudd. Det er kun dyreslag som har størst betydning for arealbruken som er tatt med. Et foretak kan ha flere dyreslag.

Les meir om tørkeutsatthet på NIBIO sine nettsider

Se meir statistikk over jordeigenskapar på NIBIO sine nettsider

Sjå kart over tørkeutsatthet i karttjenesten Kilden

Dette nettstedet benytter informasjonskapsler (cookies). 


Les mer om informasjonskapsler og personvern her

Dette nettstedet benytter informasjonskapslar (cookies). 


Les mer om informasjonskapslar og personvern her

For å videreutvikle nettsiden for arealbarometer best mulig for brukerne våre, ser vi på brukermønsteret til våre besøkende. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics benytter informasjonskapsler for å samle inn data om brukere.

Informasjonskapsler er små tekstfiler som blir liggende på datamaskinen din når du laster ned en nettside. Formålet er å utarbeide statistikk som NIBIO kan bruke til å forbedre og videreutvikle informasjonstilbudet på siden. Dette medfører ingen sikkerhetsrisiko for deg, men du kan når som helst 

avslå å samtykke i lagring av informasjonskapsler.

Informasjonskapslene gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Vi kan ikke knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.

Google Analytics samler imidlertid inn personopplysninger selv, som IP-adresser, men disse er ikke tilgjengelig for brukerne av Google Analytics. Informasjonen som samles inn fra Google Analytics lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt 

For å viderautvikle nettsida for arealbarometer best mogeleg for brukarane våre, ser vi på brukarmønsteret til våre besøkande. For å analysera informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapslar for å samla inn data om brukarar.

Informasjonskapslar er små tekstfilar som vert liggande på datamaskina di når du laster ned ei nettside. Målet er å utarbeida statistikk som NIBIO kan bruka til å forbedra og videreutvikla informasjonstilbodet på sida. Dette fører ikkje med seg nokon tryggingsrisiko for deg, men du kan når som helst 

avslå samtykke til lagring av informasjonskapslar.

Informasjonskapslane gjev informasjon om den enkelte brukar sine rørsler på nett. Døme på hva statistikken gjev oss svar på er; kor mange som besøker ulike sider, kor lenge besøket varer, kva nettstader brukarne kjem frå og kva nettlesarar som vert brukt. Vi kan ikkje knytte informasjon om din bruk av nettstaden til deg som enkeltperson.

Google Analytics samler riktig nok inn personopplysningar sjølv, slik som til dømes IP-adresser, men desse er ikkje tilgjengeleg for brukarane av Google Analytics. Informasjonen som vert samla inn frå Google Analytics, vert lagra på Google sine serverar i USA. Mottekne opplysningar er underlagt 

Google sine retningslinjer for personvern

Matjord er en knapp og ikke-fornybar ressurs

Klimautfordringene vil endre forutsetningene for matproduksjon over hele kloden

Befolkningsveksten gir behov for større arealer til jordbruk

Nok mat, trygg mat, kortreist mat og god mat blir en viktigere del av vår livskvalitet

Et dekar hvete kan gi 1000 brød hvert år!

Matjord er ein knapp og ikkje-fornybar ressurs.

Klimaendringane vil endre vilkåra for matproduksjon verda over.

Folkeauken gjer at vi treng meir areal til jordbruk.

Nok mat, trygg mat, kortreist og god mat vert viktigare for livskvaliteten vår.

Eit dekar kveite kan gje 1000 brød kvart år!

I Norge er kun 3 prosent av landarealet jordbruksareal, og bare en tredjedel av dette er egnet til produksjon av matkorn. Tre prosent er lavere enn i andre land det er naturlig å sammenligne oss med. For OECD-landene er andelen nær 40 prosent.

Stortinget har vedtatt at matproduksjon i Norge skal økes med 20 prosent fram til 2030.

Verdens befolkning passerte 7 milliarder mennesker i 2011, og er i 2050 beregnet til å være 9 milliarder. FAO har beregnet at den globale matproduksjonen må økes med 70 prosent innen 2050 for å sikre verdens befolkning tilstrekkelig med mat.

En slik utvikling vil sette produksjonsarealene under press. Det gjelder både tilgjengelig areal, og kvaliteten på jordressursene.

I Noreg er kun tre prosent av landarealet jordbruksareal, og berre ein tredjedel av dette er egna til produksjon av matkorn. Tre prosent er mykje lavere enn i andre land vi kan samanlikne oss med. OECD-landa har nær førti prosent.

Stortinget har vedteke at matproduksjonen i Noreg skal aukast med 20 prosent fram til 2030.

Folketalet i verda passerte 7 milliarder menneske i 2011, og er i 2050 venta å vere 9 milliardar. FAO har rekna ut at den globale matproduksjonen må aukast med 70 prosent innan 2050 for å sikre nok mat til alle (menneska på jorda).

Ei slik utvikling vil setje produksjonsareala under press. Det gjeld både kor mykje areal som er tilgjengeleg og kvaliteten på jordbruksareala.

Hjem

I ${name} er det ${sumJordbruksAreal} dekar jordbruksareal, noe som utgjør omlag ${prosentJordbruksAreal} prosent av kommunens landareal.

I ${name} er det ${sumJordbruksAreal} dekar jordbruksareal, noko som utgjer omlag ${prosentJordbruksAreal} prosent av landarealet i kommunen.

Zoom inn til kartet dreneringsforhold vises.

Temakartet Dreneringsforhold viser om jorda har behov for grøfting for å kunne kvitte seg med overflødig vann. Kartet deler jorda inn i fire klasser. Kartet sier ikke noe om den aktuelle grøftetilstanden, men beskriver jordas naturlige dreneringsforhold dersom jorda ikke blir grøftet.

${histosolPercentage} prosent av jordsmonnkartlagt fulldyrka og overflatedyrka areal i ${name} er organisk jord. Organisk jord har alltid dreneringsbehov.

Temakartet Dreneringsforhold viser om jorda treng grøfting for å kunne kvitte seg med overflødig vatn. Kartet deler jorda inn i fire klassar. Kartet seier ikkje noko om den aktuelle grøftetilstanden, men viser dei naturlege dreneringsforholda i jorda slik dei er om ho ikkje vert grøfta.

${histosolPercentage} prosent av jordsmonnkartlagt fulldyrka og overflatedyrka areal i ${name} er organisk jord. Organisk jord har alltid behov for drenering.

Sjå kart over dyrkbar jord i karttjenesta Kilden 

Les om arealberekning av verdiskaping i jordbruket

Verdiskaping er her målt som bruttoprodukt inkludert tilskudd.  Bruttoprodukt er verdien av produserte varer og tjenester minus vareinnsatsen, og kan ses på som betaling for arbeidsinnsats og forrentning av investert kapital.Arealbarometeret presenterer kun noen nøkkeltall for verdiskaping. I tillegg presenteres noe statistikk fra SSB. Nøkkeltallene er hentet fra beregninger gjort av NIBIO i forbindelse med utredninger av verdiskaping og sysselsetting i landbruket.

Temakartet Jordkvalitet er fyrst og fremst eit verktøy for bruk i arealplanlegging. Jordkvaliteten fortel om jorda eller terrenget har begrensningar for plantedyrking. Eit flatt jorde med lite stein er til dømes lettare å drive enn eit steinrikt jorde i ei bratt skråning. Jordkvalitetskartet tek ikkje omsyn til klima. I Noreg er det lite areal som egner seg til jordbruk. Jordsmonnet sine eigenskapar, terrengforhold og klima er avgjerande for kvar ein kan dyrke ulike plantar. Ein god agronomi tek utgangspunkt i dei naturlege føresetnadane på kvar stad.

Kommune

Les meir om produksjonstilskot hjå Landbruksdirektoratet

I ${name} blir ${largestPercentagePT} prosent av jordbruksarealet i drift brukt til ${largestPercentagePTName}. Det er ${antallVeksterforetak} jordbruksforetak i ${name} som bruker arealene. Informasjon om hvordan jordbruksarealene blir brukt hentes fra søknad om produksjonstilskudd.

I ${name} vert ${largestPercentagePT} prosent av jordbruksarealet i drift brukt til ${largestPercentagePTName}. Det er ${antallVeksterforetak} jordbruksforetak i ${name} som bruker arealene. Informasjon om korleis jordbruksareala vert brukt, er henta frå søknadar om produksjonstilskot.